杏MAP导航

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro 鈥� Vatikanstaten

, Missa pro custodia creationis, ble benyttet. Evangelieteksten var fra Matteusevangeliet:

Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde 鈥� dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» ()

La oss takke Herren

På denne fine dagen [temperaturen var behagelig, etter mange svært varme dager] vil jeg først og fremst invitere alle, meg selv inkludert, til virkelig å leve det vi feirer her i denne vakre, «naturlige» katedralen 鈥� omgitt av planter og mangfoldige elementer av det skaperverket som har brakt oss hit for å feire eukaristi, som betyr: å takke Herren.

Det er mye vi ønsker å takker Herren for i denne eukaristifeiringen: Denne feiringen er muligens den første med det nye liturgiske formularet for omsorg for skaperverket, som flere dikasterier i Vatikanet har arbeidet fram.

Jeg takker dere

Og jeg vil personlig takke de mange som er her i dag, som har bidratt til denne liturgien. Som dere vet, representerer liturgi livet, og dere er livet til dette Laudato si鈥�-senteret. Jeg vil takke dere nå, ved denne anledningen, for alt dere gjør idet derer følger pave Frans鈥� fine inspirasjon, da han ga denne lille delen, disse hagene og disse områdene nettopp for å fortsette det viktige arbeidet som vi kjenner så godt nå, ti år etter publiseringen av Laudato si鈥�: nødvendigheten av å ta vare på skaperverket, vårt felles hjem.

Bønn for omvendelse

Her er det som i de gamle kirkene fra de første århundrene, der man måtte gå forbi døpefonten på vei inn i kirken. Jeg ønsker ikke å bli døpt i dette vannet 鈥� men dette symbolet, dette med å gå gjennom vann for å bli vasket for våre synder, våre svakheter, for slik å kunne tre inn i Kirkens store mysterium, er noe vi også lever i dag. Ved begynnelsen av messen ba vi for omvendelse 鈥� vår egen omvendelse. Jeg vil legge til at vi må be for omvendelsen til mange mennesker, både innenfor og utenfor Kirken, som ennå ikke erkjenner hvor presserende det er å ta vare på vårt felles hjem.

Økologisk omvendelse

Mange naturkatastrofer vi fortsatt ser rundt om i verden, nesten daglig, på mange forskjellige steder og i mange forskjellige land, er delvis forårsaket av menneskets overdrivelser og livsstil. Derfor må vi spørre oss selv om vi selv lever eller ikke lever i denne omvendelsen: Behovet er stort!

Det finnes håp!

Med alt dette sagt har jeg også en preken jeg har forberedt og vil dele med dere. Vær tålmodige 鈥� det er noen elementer her som virkelig hjelper oss å fortsette denne formiddagens refleksjoner [Her omtrent gikk paven over til manuskriptet.] Denne rolige og hyggelige stunden har vi i en verden som er i brann, både på grunn av global oppvarming og på grunn av væpnede konflikter, og det gjør pave Frans鈥� budskap i encyklikaene Laudato si鈥� og Fratelli tutti meget aktuelt. Disiplenes frykt under stormen deles av store deler av menneskeheten. Men midt i jubelåret bekjenner vi likevel: Det finnes håp! I Jesus, verdens Frelser har vi møtt håpet. Fortsatt stiller han 鈥� suverent 鈥� stormen. Hans makt ryster ikke, men skaper; den ødelegger ikke, men kaller til liv, den gir nytt liv. Og vi spør oss: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (Matt 8,27).

Jesus var helt og fullt til stede i sitt hjemland

Den forundring som dette spørsmålet uttrykker, er første skritt ut av frykten. Rundt Galileasjøen hadde Jesus bodd og bedt. Der, hvor de levde og arbeidet, hadde han kalt sine første disipler. Lignelsene som han forkynte Guds rike med, vitner om en dyp tilknytning til denne jorden og det vannet, med årstidenes rytme og skapningenes liv. Pave Frans skrev: «Vi snakker om en hjertets holdning, som nærmere seg livet med sindig oppmerksomhet som evner å være fullt og helt tilstede overfor en annen uten å tenke på hva som skal skje i neste omgang, og vier seg til hvert øyeblikk som en gudgitt gave som skal leves fullt ut. Jesus lærte oss denne holdningen» (Laudato si鈥�, 226).

Kristus reiser seg over alle rystelser

Evangelisten Matteus beskriver stormen som en «rystelse av jorden» (seismos): Senere bruker han det samme ordet for jordskjelvet ved Jesu død og det ved morgengry, etter oppstandelsen. Over denne rystelsen reiser Kristus seg og står oppreist: Allerede her lar evangeliet oss ane Den oppstandene, som er nærværende i vår skjeve verden. Jesu irettesettelse av vinden og havet åpenbarer hans livgivende og frelsende makt, som overgår de krefter som får skapningene til å føle seg fortapt.

Vår indignasjon er Herrens indignasjon, vårt arbeid er hans arbeid

Så la oss igjen spørre oss: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (Matt 8,27). Den hymnen vi hørte fra Kolosserbrevet, synes å besvare nettopp dette spørsmålet: «Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden» (). Den dagen var hans disipler i stormens vold, grepet av frykt, og kunne ennå ikke bekjenne et slikt kjennskap til Jesus. Men i den tro som er blitt overlevert til oss, kan vi i dag derimot fortsette: «Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste» (vers 18). Dette er ord som forplikter oss gjennom hele historien, som gjør oss til en levende kropp 鈥� den kroppen som Kristus er hodet for. Vårt oppdrag med å verne om skaperverket, å bringe det fred og forsoning, er hans eget oppdrag: Det er oppdraget Herren har betrodd oss. Vi lytter til ropet fra jorden, vi lytter til ropet fra de fattige, for dette ropet har nådd Guds hjerte. Vår indignasjon er hans indignasjon, vårt arbeid er hans arbeid.

Vågemot

I denne forbindelse inspirerer salmisten oss: «Herrens røst lyder over vannet, den herlige Gud lar tordenen drønne, Herren, over veldige vann. Herrens røst lyder med velde, Herrens røst lyder med herlighet» (). Denne røsten forplikter Kirken til profeti, også når det kreves vågemot til å stå opp imot denne verdens fyrsters ødeleggende makt. Den uovervinnelige pakten mellom Skaperen og skapningene mobiliserer jo vår forstand og våre anstrengelser, for at det onde skal vendes til godt, urett til rett, grådighet til fellesskap.

Det trengs et kontemplativt blikk

Med uendelig kjærlighet har den ene Gud skapt alle ting og gitt oss livet: Derfor kaller den hellige Frans av Assisi skapningene for bror, søster, mor. Kun et kontemplativt blikk kan forvandle vårt forhold til skaperverket og hjelpe oss ut av den økologiske krisen 鈥� en krise som skyldes at på grunn av synden er relasjonene til Gud, til nesten og til jorden brutt (jf. pave Frans, Laudato si鈥�, 66).

Borgo Laudato si鈥�

Kjære brødre og søstre, Borgo Laudato si鈥�, der vi nå befinner oss, skal, etter pave Frans鈥� idé, være et verksted hvor man utvikler nye og effektive måter å verne om naturen, som er betrodd oss, og slik lever i den harmoni med skaperverket som bringer oss helbredelse og forsoning. Til dere som engasjerer dere i å realisere dette prosjektet, gir jeg min bønn og oppmuntring.

Herren kommer innenifra

Den eukaristien vi nå feirer, gir mening til og bærer arbeidet vårt. Som pave Frans skriver: «I eukaristien finner skaperverket sitt høyeste uttrykk. Nåden, som er tilbøyelig til å manifestere seg sansbart, uttrykker seg på en vidunderlig måte når Gud selv, blitt menneske, går så langt at han lar seg spise av sine skapninger. Ved kulminasjonen av inkarnasjonens mysterium ville Herren nå oss i vårt innerste gjennom et fragment av materien. Han kommer ikke ovenfra, men innenifra, så vi kan møte ham i vår egen verden» (Laudato si鈥�, 236). Herfra ønsker jeg derfor å avslutte mine refleksjoner med noen ord av den hellige Augustin. På de siste sidene av sine Bekjennelser forbinder han de skapte ting og menneskene i en kosmisk lovprisning: O Herre, «måtte dine verk lovprise deg slik at vi kan elske deg, og vi elsker deg slik at dine verk kan lovprise deg» (Bekjennelser, XIII, 33, 48). Måtte dette være den harmoni som vi sprer i verden!

Laudato si鈥�-sitatene er fra