Angelus: Den trange døren
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 24. august var evangeliet:
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ […]» ()
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I sentrum for dagens evangelietekst finner vi bildet av den trange døren. Jesus bruker dette for å svare en som spør ham om det bare er noen få som blir frelst; han sier: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det» (vers 24).
Hvorfor sier Jesus at frelsens dør er trang?
Ved første øyekast kan dette bildet vekke noen spørsmål i oss: Om Gud er kjærlighetens og barmhjertighetens Far, som alltid tar imot oss med åpne armer, hvorfor sier da Jesus at frelsens dør er trang?
Troen må forvandle hjertet
Herren ønsker selvsagt ikke å ta motet fra oss. Hans ord er først og fremst ment å ryste selvsikkerheten hos dem som tror at de allerede er frelst, de som praktiserer religion og derfor tenker at alt er i orden med dem. I virkeligheten har de ikke forstått at religiøse handlinger ikke er nok, dersom disse ikke forvandler hjertet: Herren ønsker ikke en gudsdyrkelse som er løsrevet fra livet, han setter ikke pris på ofre og bønner dersom de ikke fører til at vi lever i kjærlighet til våre søsken og øve rettferdighet. Så når noen en dag står foran Herren og roser seg av å ha spist og drukket med ham og av å ha hørt hans undervisning, vil de få dette svaret: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett» (vers 27).
Sats på Jesus, ikke på deg selv
Brødre og søstre, dagens evangelium utfordrer oss: Mens vi kan være raske til å fordømme dem som står langt borte fra troen, stiller Jesus spørsmål ved «de troendes selvsikkerhet». Han sier nemlig at det ikke er nok å bekjenne troen med ord, å spise og drikke med ham i eukaristien, eller å kjenne den kristne lære godt. Vår tro er ekte når den omfatter hele vårt liv, når den blir et kriterium for våre valg, når den gjør oss til kvinner og menn som søker det gode og som virkelig satser på kjærligheten – slik Jesus gjorde. Han valgte ikke suksessens eller maktens lette vei, men for å frelse oss elsket han oss så høyt at han gikk gjennom korsets «trange dør». Han er målestokken på vår tro, han er døren vi må gjennom for å bli frelst (jf. ), ved å leve i hans kjærlighet og bli redskaper for rettferdighet og fred.
Gjennom en trang dør, inn i Guds vidstrakte rike
Noen ganger innebærer dette å ta vanskelige og upopulære valg, å kjempe mot egen egoisme og gi oss selv for andre, å holde fast ved det gode selv der hvor det ondes logikk synes å råde, og så videre. Men når vi er kommet over denne terskelen, vil vi oppdage at livet åpner seg foran oss på en ny måte. Allerede nå får vi tre inn i Guds store hjerte og inn i gleden i den evige fest som .
Bønn
La oss be jomfru Maria hjelpe oss å gå med mot gjennom evangeliets «trange dør», slik at vi med glede kan åpne oss for Gud Faderens store kjærlighet.