Pavens budskap i anledning Dagen for prestenes helliggj?relse
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Kjære brødre i presteskapet!
I dag, på Dagen for prestenes helliggjørelse, som , henvender jeg meg til hver enkelt av dere, med takknemlighet og tillitsfullhet.
Kristi hjerte, gjennomboret av kjærlighet, er det levende og levendegjørende kjød, som tar imot hver av oss og forvandler oss etter Den gode hyrdes bilde. Der blir vår tjenestes sanne vesen begripelig: Glødende av Guds barmhjertighet, er vi gledefylte vitner for hans kjærlighet, som helbreder, ledsager og forløser.
Dagens fest fornyer altså i vårt hjerte kallet til fullstendig hengivelse i tjenesten for Guds hellige folk. Denne sendelsen begynner med bønn og fortsetter i forening med Herren, som stadig levendegjør sin gave i oss, nemlig det hellige kall til presteskap.
Å gjøre seg bevisst og minnes hva denne nådegaven betyr, som den hellige Augustin sier, å tre inn i en «vidstrakt og uuttømmelig helligdom» (jf. Bekjennelser, X, 8.15), som ikke ganske enkelt bevarer noe fra fortiden, men som stadig fornyer og aktualiserer det som er lagt der. Bare ved slik å minnes lever vi og lar det leve, som Herren har betrodd oss og bedt oss gi videre i hans navn. Minnet forener våre hjerter i Kristi hjerte og vårt liv i Kristi liv, slik at vi blir i stand til å bringe Guds hellige folk Ordet og frelsens sakramenter, for slik å fremelske en verden forsonet i kjærlighet. Bare i Jesu hjerte finner vi vår sanne menneskelighet, som Guds barn og hverandres søsken. Av disse grunner ønsker jeg i dag å rette en inderlig oppfordring til dere: Vær byggere av enhet og fred!
I en verden preget av økende spenninger, også innenfor familier og kirkelige fellesskap, er presten kalt til å fremme forsoning og skape fellesskap. Å være byggere av enhet og fred betyr å være hyrder som evner å skjelne, som er dyktige i kunsten å sette sammen de bruddstykker av liv som blir betrodd oss, for slik å hjelpe menneskene å finne evangeliets lys i midt i livets vanskeligheter. Det betyr å tolke virkeligheten med visdom, å gå hinsides øyeblikkets følelser, frykt og moter. Det betyr å komme med pastorale forslag som skaper og gjenskaper tro ved å bygge gode relasjoner, solidariske bånd, fellesskap utmerket av en søskenskapelig stil. Å være byggere av enhet og fred betyr å tjene, ikke å påtvinge. Og om det er brorskap som preger våre presters felles vandring, er det et spesielt troverdig tegn på Den oppstandnes nærvær blant oss.
Jeg inviterer dere derfor i dag til foran Kristi hjerte å fornye deres ja til Gud og hans hellige folk. La dere forme av nåden, bevar Åndens ild, mottatt under ordinasjonen, slik at dere i forening med ham kan være et sakrament for Jesu kjærlighet i verden. Vær ikke redde for deres egen svakhet: Herren søker nemlig ikke fullkomne prester, men ydmyke hjerter, åpne for omvendelse og klare til å elske slik han selv elsket oss.
Kjære prestebrødre, som et sted for personlig møte med Herren (, 103) – som et sted for å bære fram og løse våre indre konflikter og dem som herjer vår samtid, for «i ham blir vi i stand til å forholde oss til hverandre på et sunt og harmonisk vis og til å bygge kjærlighetens og rettferdighetens rike i denne verden. I forening med Kristi hjerte klarer vårt hjerte det dette sosiale under» (ibid., 28).
I dette hellige året, som kaller oss til å være håpets pilegrimer, vil vår tjeneste bære desto mer frukt jo mer forankret den er i bønn, i tilgivelse og i nærhet til fattige, til familier og til unge som søker sannheten. Ikke glem: En hellig prest får helligheten til å blomstre rundt seg.
Jeg betror dere alle til Maria, Apostlenes dronning og Prestenes mor, og velsigner dere av hjertet.
Fra Vatikanet, 27. juni 2025
PAVE LEO XIV