ÐÓMAPµ¼º½

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før pavens katekese ble følgende tekst lest:

Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» […] ()

Her følger hele katekesen:

Kjære brødre og søstre,

Vi vil fortsette å betrakte Jesus som helbreder. I dag vil jeg be dere tenke spesielt på situasjoner der vi føler oss «fastlåst» og ikke kommer oss videre. Iblant virker det jo nytteløst å skulle fortsette å håpe; vi gir opp og mister lysten til å kjempe. En slik situasjon blir beskrevet i evangeliene med bildet av lammelse. Derfor ønsker jeg i dag stanse opp ved helbredelsen av en lam mann, slik den skildres i det femte kapittelet av Johannesevangeliet (5,1–9).

Menneskene ved Saueporten

Jesus drar opp til Jerusalem i anledning en jødisk høytid, men han går ikke umiddelbart til tempelet, men stanser i stedet ved en port, der sauer trolig ble vasket før de ble ofret. Nær denne porten lå det mange syke, som i motsetning til sauene var utestengt fra tempelet fordi de ble ansett som urene! Og Jesus selv går dem da i møte i deres lidelse. Disse menneskene håpet på et mirakel som kunne endre deres skjebne; ved porten lå det nemlig en dam, og vannet ble ansett som taumaturgisk, det vil si helbredende: Til visse tider ble vannet rørt opp, og ifølge datidens tro ble den første som da gikk uti, helbredet.

Krig mellom stakkarer

Slik oppstod en slags «krig mellom fattige»: Vi kan forestille oss disse syke som med stort besvær slepte seg fram for å komme seg uti dammen. Dammen het Betesda, som betyr «barmhjertighetens hus». Det kan være et bilde på Kirken, der syke og fattige samles, og der Herren kommer for å helbrede og gi håp.

Jesus henvender seg spesielt til denne mannen

Jesus henvender seg spesielt til en mann som har vært lam i hele trettiåtte år. Han er nå resignert, fordi han aldri kommer seg ned i dammen når vannet blir rørt opp (jf. v. 7). Det er jo ofte nettopp skuffelsen som lammer oss. Vi føler oss motløse og står i fare for å falle i .

«Vil du bli frisk?»

Jesus stiller denne lamme mannen et spørsmål, som tilsynelatende er overflødig: «Vil du bli frisk?» (vers 6). Men spørsmålet er tvert imot nødvendig, for når man har sittet fast i en situasjon i mange år, kan selv viljen til å bli frisk forsvinne. Noen ganger foretrekker vi å forbli syke slik at andre må ta ansvar for oss. Det kan også være et påskudd for å slippe å avgjøre vi egentlig vil med vårt liv. Jesus fører imidlertid denne mannen tilbake til hans dypeste og mest ekte lengsel.

«Det er de andres skyld»

For mannen gir et utførlig svar på Jesu spørsmål og avslører sitt syn på livet. Det første han sier er at han ikke har noen som kan hjelpe ham ned i dammen. Skylden ligger altså ikke hos ham, men hos andre, som ikke tar seg av ham. Denne holdningen blir et påskudd for å slippe å ta ansvar. Men er det virkelig sant at han ikke hadde noen som kunne hjelpe ham? Her er den hellige Augustins oppklarende svar: «Ja, for å bli helbredet trengte han absolutt et menneske, men et menneske som også var Gud. […] Det kom, det mennesket som trengtes; hvorfor da vente lenger med helbredelsen?» [1]

En ublid skjebne

Den lamme legger til at hver gang han prøver å komme seg ned i dammen, er det alltid noen andre som går uti før ham. Han gir uttrykk for et fatalistisk livssyn. Vi tenker at ting skjer med oss fordi vi ikke har flaks, fordi skjebnen er imot oss. Denne mannen har mistet motet. Han føler seg beseiret i livets kamp.

Båren må han ta med seg

Jesus hjelper ham i stedet å oppdage at hans eget liv også ligger i hans egne hender. Han oppfordrer ham til å reise seg, til å komme seg ut av sin kroniske situasjon, og til å ta båren sin (jf. vers 8). Båren skal ikke bli liggende igjen eller kastes: Den står for hans fortid som syk, hans historie. Frem til nå hadde fortiden lammet ham; den hadde tvunget ham til å ligge som død. Nå er det han selv som kan ta denne båren og bære den dit han vil: Han kan bestemme hva han vil gjøre med sin egen historie! Det handler om å komme i bevegelse, om selv å ta ansvar for å velge sin vei. Og dette skjer takket være Jesus!

Bønn

Kjære brødre og søstre, la oss be Herren om nåde til å forstå hvor livet vårt har gått i stå. La oss prøve å gi stemme til vårt ønske om å bli helbredet. Og la oss be for alle dem som føler seg lammet, som ikke ser noen utvei. La oss be om å igjen å få bo i Kristi hjerte, som er det sanne barmhjertighetens hus!

[1] Preken 17, 7

De foregående katekesene i denne serien:

I Jesu barndom:
1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet
3. «Du skal gi ham navnet Jesus» (Matt 1,21). Budskapet til Josef
4. «Og salig er hun som trodde» (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat
5. «Det er født dere en frelser; han er Den salvede, Herren» (jf. Luk 2,11). Jesu fødsel og gjeternes besøk
6. «De fikk se barnet, falt på kne og hyllet ham» (jf. Matt 2,11). Vismennenes besøk hos den nyfødte Kongen
7. «Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30). Jesu fremstilling i tempelet
8. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?» (Luk 2,49). Jesus blir gjenfunnet i tempelet

II. Jesu liv. Møter:
1. Nikodemus. «Dere må bli født på ny» (Joh 3,7)
2. Den samaritanske kvinnen. «La meg få drikke» (Joh 4,7)
3. Sakkeus. «I dag må jeg ta inn hos deg!» (Luk 4,5)
4. Den rike mannen. «Jesus så på ham» (Mark 10,21)

II. Jesu liv. Lignelser:
5. Den barmhjertige faren. «Han var kommet bort og er funnet igjen» (Luk 15,32)
6. Såmannen. «Han talte til dem i mange lignelser» (Matt 13,3)
7. Samaritanen. «Da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham» (Luk 10,33)
8. Arbeiderne i vingården. «Han sa til dem: ‘Gå bor i vingården, dere også!’» (Matt 20,4)

II. Jesu liv. Helbredelser:
9. Bartimeus. «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg» (Mark 10,49)