杏MAP导航

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før pavens katekese ble følgende tekst lest:

Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.» Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ()

Her følger hele katekesen:

Kjære brødre og søstre,

Også i dag vil vi tenke over Jesu helbredelser som et tegn på håp. I ham finnes en kraft som også vi kan erfare når vi går inn i relasjon til ham.

Livstretthet

En svært utbredt sykdom i vår tid, er livstretthet: Virkeligheten virker for komplisert, tung og vanskelig til at vi kan møte den. Og da slukner vi, vi sovner – i en falsk forhåpning om at ting vil være annerledes når vi våkner. Men virkeligheten må bli møtt, og sammen med Jesus kan vi gjøre det på en god måte. Iblant kan det også være at vi føler oss også lammet av dommen til mennesker som tar seg rett til å sette merkelapper på andre.

To sammenflettede historier

For meg ser det ut til at slike situasjoner kan gjenfinnes i en tekst i Markusevangeliet. To historier flettes sammen: historien om en tolv år gammel jente som ligger syk til sengs og er døende; og historien om en kvinne som har hatt blødninger i nettopp tolv år og nå oppsøker Jesus for å bli frisk (jf. ).

Faren gir ikke opp

Mellom disse to kvinneskikkelsene plasserer evangelisten jentas far: Han blir ikke sittende hjemme og klage over datterens sykdom, men går ut og ber om hjelp. Selv om han er synagogeforstander, forlanger han ingen særbehandling på grunn av sosial posisjon. Må han vente, så venter han, uten å miste tålmodigheten. Og når noen kommer og sier at datteren hans er død og at det ikke lenger er noen vits i å forstyrre Mesteren lenger, fortsetter han å tro og håpe.

Kvinnen går mot strømmen

Samtalen mellom denne faren og Jesus blir avbrutt av kvinnen med blødninger. Hun klarer å nærme seg Jesus og røre ved kappen hans (vers 27). Denne kvinnen samlet alt sitt mot og tok en beslutning som nå forandrer livet hennes: Alle ba henne om å holde seg på avstand, ikke vise seg. De hadde dømt henne til å forbli skjult og isolert. Iblant kan også vi bli ofre for andres dom, som prøver å tvinge oss inn i en rolle vi ikke er vår. Da har vi det vondt og klarer ikke å komme oss ut av det.

Når troen på at Jesus kan helbrede henne begynner å spire i denne kvinnen, legger hun ut på frelsens vei: Hun finner da styrken til å gå ut og lete etter ham. Hun ønsker i det minste å få røre ved kappen hans.

«Troen rører ved meg»

Rundt Jesus var det en stor folkemengde, så det var mange som rørte ved ham, men ingenting skjedde med dem. Men når denne kvinnen rører ved Jesus, blir hun helbredet. Hvor ligger forskjellen? I en kommentar til dette punktet i teksten, sier den hellige Augustin – i Jesu navn –: «Mengden trenger seg inn på meg, men troen rører ved meg» (Tale 243, 2, 2). Slik er det: Hver gang vi gjør en trosakt rettet mot Jesus, oppstår det kontakt med ham, og straks strømmer nåden ut fra ham. Noen ganger merker vi det ikke, men på en hemmelig og virkelig måte når nåden oss, og innenfra forvandler den litt etter litt vårt liv.

Hjertet må være med

Kanskje er det også i dag mange som nærmer seg Jesus på en overfladisk måte, uten virkelig å tro på hans kraft. Vi tråkker inn og ut av kirkene våre, men kanskje er vårt hjerte et annet sted! Denne stille og anonyme kvinnen overvinner sin frykt og rører ved Jesu hjerte med sine hender, som på grunn av hennes sykdom ble ansett som urene. Og straks føler hun seg helbredet. Jesus sier til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk» (Mark 5,34).

«Talita kumi!»

I mellomtiden får faren beskjed om at datteren hans er død. Jesus sier til ham: «Frykt ikke, bare tro!» (vers 36). Så går han til huset hans, og når han ser alle gråte og jamre seg, sier han: «Barnet er ikke dødt; hun sover» (vers 39). Deretter går han inn på rommet der jenta ligger, tar henne i hånden og sier: «Talita kumi!», som betyr: «Lille jente, stå opp!». Jenta reiser seg og begynner å gå omkring (jf. versene 41–42). Det Jesus gjorde viser oss at han ikke bare helbreder alle sykdommer, men også vekker fra døden. For Gud, som er det evige liv, er fysisk død som søvn. Sjelens død er den virkelige død – og det er den vi virkelig bør frykte!

Gi de unge noe å spise

En siste detalj: Etter at Jesus har vekket jenta til live, ber han foreldrene gi henne noe å spise (jf. vers 43). Dette er nok et svært konkret tegn på Jesu nærhet til oss mennesker. Men vi kan også forstå det på et dypere plan og spørre oss: Når barna våre er i krise og trenger åndelig næring, makter vi å gi dem det? Og hvordan kan vi det, hvis vi selv ikke nærer oss av evangeliet?

Gå til Jesus

Kjære brødre og søstre, til tider opplever vi skuffelse og motløshet, og også død. La oss lære av denne kvinnen og av denne faren: La oss gå til Jesus – han kan helbrede oss, han kan gi oss nytt liv. Jesus er vårt håp!

De foregående katekesene i denne serien:

I Jesu barndom:
1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet
3. «Du skal gi ham navnet Jesus» (Matt 1,21). Budskapet til Josef
4. «Og salig er hun som trodde» (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat
5. «Det er født dere en frelser; han er Den salvede, Herren» (jf. Luk 2,11). Jesu fødsel og gjeternes besøk
6. «De fikk se barnet, falt på kne og hyllet ham» (jf. Matt 2,11). Vismennenes besøk hos den nyfødte Kongen
7. «Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30). Jesu fremstilling i tempelet
8. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?» (Luk 2,49). Jesus blir gjenfunnet i tempelet

II. Jesu liv. Møter:
1. Nikodemus. «Dere må bli født på ny» (Joh 3,7)
2. Den samaritanske kvinnen. «La meg få drikke» (Joh 4,7)
3. Sakkeus. «I dag må jeg ta inn hos deg!» (Luk 4,5)
4. Den rike mannen. «Jesus så på ham» (Mark 10,21)

II. Jesu liv. Lignelser:
5. Den barmhjertige faren. «Han var kommet bort og er funnet igjen» (Luk 15,32)
6. Såmannen. «Han talte til dem i mange lignelser» (Matt 13,3)
7. Samaritanen. «Da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham» (Luk 10,33)
8. Arbeiderne i vingården. «Han sa til dem: ‘Gå bor i vingården, dere også!’» (Matt 20,4)
9. Bartimeus. «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg» (Mark 10,49)

II. Jesu liv. Helbredelser:
9. Bartimeus. «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg» (Mark 10,49)
10. Den syke ved Betesda. «Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: ‘Vil du bli frisk?’» (Joh 5,6)